Dette innlegget handler hvordan Facebook trigger en psykologisk respons hos brukerne som gjør at de logger inn igjen og igjen og igjen…

Et Uendelig Kretsløp 
Skjermbilde 2018-02-28 kl. 14.57.08
Facebooks tiltrekningskraft kan oppsummeres i en modell med fire steg som flyter inn i hverandre (kilde):

  • Trigger
  • Innlogging
  • Belønning
  • Investering

Slik virker det: Du logger inn på Facebook og blir umiddelbart belønnet med innhold fra venner og kjente. Du deler et bilde, skriver en status og tagger noen venner i et morsomt bilde av en katt. Deretter legger du bort mobilen eller lukker nettleseren. Det neste som skjer er at du mottar en intern eller ekstern trigger gjør at fingrene å krible snart nok og du strekker deg etter telefonen og loopen starter på nytt.

Trigger og Innlogging – Hvorfor logger du inn? 

Ekstern Trigger
Facebook risikerer ikke å la deg bestemme selv når du vil sjekke plattformen deres. De kommer deg i forkjøpet og sender deg et varsel, en lyd, en vibrasjon, ett eller annet for å indikere at noe relevant har skjedd.

Når du få et varsel fra en person fanger det oppmerksomheten din fordi hjernen setter pris på den sosiale samhandlingen. Facebook kapitaliserer på vårt behov for sosiale interaksjoner ved å fabrikkere dem. Når du får et varsel om at en venn skal på et arrangement er det Facebook forteller deg hva vennen din gjør, ikke vennen selv.

facebook icon
Det er ingen tilfeldighet at varselsignalet på Facebook er rødt. Blikket tiltrekkes varme farger, særlig i kontrast mot kaldere farger som blå og rødt signaliserer hastverk og viktighet (kilde).

Intern Trigger
Har du noen gang vært på en date hvor den andre personen ikke klarte å legge bort telefonen? I den digitale verden beveger informasjon seg lynraskt hvilket for mange leder til en trang til å være oppdatert på alt som skjer i feeden i frykt av å gå glipp av noe viktig eller bli utelatt. Dette fenomenet kalles F.O.M.O. (Fear of Missing Out) og er definert som en gripende engstelse om at andre kanskje har belønnende erfaringer som en selv går glipp av (kilde). 

Kjedsomhet og ren og skjær vane er også skyld i mange Facebook besøk (kilde).

Belønning og Investering – Hva gjør du på Facebook?

Din betaling: Dopamin
Uten å bli for teknisk: Når du utsettes for nytt, spennende og givende stimuli responderer hjernen med å utløse kjemikaliet dopamin (kilde). Dopamin påvirker nytelsessenteret i hjernen og gir en følelse av velbehag, mestring eller lignende. Hensikten er å belønne oppførsel som stimulerer hjernen og motiverer videre handling som igjen fører til mer stimuli og mer dopamin-utløsning.

På Facebook står det svart på hvitt at noen liker det du gjør, hvilket gir bekreftelse for atferd og motiverer videre atferd. Denne gjentatte loopen av anerkjennelse og belønning kan gjøre Facebook uimotståelig for brukerne, og noen har vansker for å slutte. Det er lett å bli fanget i en slik “dopamin loop”  hvor kjemikaliet sender deg på en søken hvorpå du blir belønnet, for så å fortsette å konsumere, umettelig.

Innhold, Innhold, Innhold

pull-down-refresh-iphone-app-interface-ux-design-ramotion-2
Å oppdatere nyhetsstrømmen kan minne om å trekke i spaken på en spilleautomat.

Et dypdykk i tidslinjen din på Facebook vil resultere i uendelig variert innhold hver gang, noe interessant, noe uinteressant, det tar aldri slutt.

Vi liker å fullføre ting og Facebook vet dette. Uansett hvor langt du blar ned i nyhetsstrømmen vil Facebook alltid generere flere innlegg for deg å se på, til og med spille av videoer automatisk. Dette gjør at et Facebook-besøk strekkes mangfoldige ganger lenger enn du egentlig planla.

Hva er konsekvensene av overdrevet bruk?

Hvordan Drepe Produktivitet
Utsettelsesadferd, også kalt prokrastinering, er når en person utsetter et gjøremål forbi rasjonalitetens grenser (kilde). Facebook og lignende plattformer er arenaer som muliggjør og oppmuntrer prokrastinering gjennom design. En åpenbar ulempe med dette er produksjonstap. En arbeidsoppgave kan ta mye lenger tid bare fordi prokrastineringen blir en mental sperre som fryser all produktivitet.

Prokrastinering har også vært koblet til psykiske plager som stress, angst og depresjon, som leder til mer prokrastinering:

Stadige utsettelser fører til opphoping av arbeid, og fører dermed til stress. Konsekvenser som tidspress og skippertak øker risikoen for sykdom. Videre kan dette gi studenter ringvirkninger som negativ, kritisk og dømmende selvoppfatning. Depresjon på sin side, kan vise seg som redusert tiltakslyst og kan derfor direkte disponere for prokrastinering” – Frode Svartdal, Professor ved Institutt for Psykologi, UIT (kilde

Ekstreme Konsekvenser
Facebook har tilrettelagt for at hver eneste tidslinje er unik, skreddersydd for innehaveren basert på interesser og ønsker. En konsekvens av dette kan være at man kun blir presentert innhold man allerede liker og er enig med, som tidvis kan være unyansert. Får en i tillegg mesteparten av informasjonen sin fra Facebook, som mange gjør, kan det skape en illusjon av at alle deler samme meninger og interesser.

Et slikt smalt verdensbildet er en del av grunnlaget for det psykologiske fenomenet som kalles gruppementalitetDette kan i ekstreme tilfeller lede til radikalisering, særlig innad politiske grupper og miljøer hvor kontinuerlig eksponering for en ideologi forsterker troen på ideologien.


Kjenner du deg igjen? Legg igjen en kommentar og fortell oss hva du synes om innlegget!

 

Advertisements

One thought on “Hva gjør Facebook Uimotståelig? – NYTTMARKED

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s